Født sånn eller blitt sånn? Er det miljøet eller genene som påvirker oss. Det er ihvertfall delvis epigenetikk. Epigenetikk er enkelt sagt læren om hva som slår gener av og på.
Alle blir vi født med en litt forskjellig genetikk. Hvis gensettet er registeret i en bok, blir vi alle født med litt forskjellig register. Men ingen bruker hele registreret. Hva er det som bestemmer hvilke ord i registeret vi bruker? Det er en ny forskning som heter epigenetikk.
Vår opplevelse av stress stammer i hovedsak fra handlingene til det sympatiske nervesystemet. Når vi møter en trussel, reell eller oppfattet, pumper det sympatiske nervesystemet stresshormoner i blodet (primært adrenalin, noradrenalin, og kortisol) som setter kroppen og sinnet i en tilstand av økt beredskap. Det er en prosess som ofte refereres til som fight-or-flight responsen og en som er utformet for å forbedre våre sjanser til å overleve i en potensielt farlig situasjon, for eksempel å bli jaget av en sabeltanntiger. Når du eventuelt har overlevd angrepet, slår stressresponsen seg av.
Utfordringen er at mye av det som stresser oss i dag, har en karakter av å være statisk. Dermed slår ikke stressresponsen seg av men blir stående på. Vi stresser over å stå i blikø, forskjellige tidsklemmer og kanskje vi skal holde en tale.. Hvis fight-or-fight er aktivert over tid, vil kroppen begynne å slå av gener som skulle vært på og skru på gener som skulle vært av.
I videoen over snakker Dan Jones blandt annet om at kvinner som hadde posttraumatisk stressforstyrrelse etter 9/11 og ble gravide, førte de genetiske endringene videre til sine barn. Barna ble mindre dyktige til å håndtere stress enn andre barn.
Det positive er at det er reversibelt. Så hvis du skrur av stressresponsen, vil gener som skulle vært av skru seg av og gener som skulle vært på, skru seg på.
Så hvordan skru av stressresponsen? Du kan jo lære deg Mindfullness, Yoga, Meditasjon, lese en bok, se på solnedgangen eller bare vite at alt stress kommer innenfra. Du er ikke stresset av det du tror stresser deg. Du er stresset av tanken på det. Jeg synes Michael Neill snakker bra om det i videoen under, det begynner på 5:35.